Med det litt tungvinte navnet Antonio B. Won Pat International Airport (GUM) er det neppe overraskende at den tidligere marineflystasjonen i Agana oftest bare kalles Guam International Airport. Det er heller ingen overraskelse at det er den eneste internasjonale flyplassen på Guam, ettersom øya bare er én kvadratkilometer stor og har rundt tusen innbyggere.
Flyplassen ligger 5 km øst for Hagåtña, hovedstaden som tidligere het Agana, og som er øyas handels- og administrasjonssenter.
Guam International er en liten flyplass på bare 1 700 mål med én terminalbygning og to asfalterte rullebaner, men er et viktig knutepunkt for Asia Pacific Airlines og et knutepunkt i Stillehavet for United Airlines.
Flyplassen er oppkalt etter Antonio Borja Won Pat, som var den første delegaten fra øya som satt i det amerikanske representanthuset, og har IATA-koden GUM (International Air Transport Association).
Guam fikk sin første flyplass rundt 1943 og ble bygget av japanerne som en del av landets forsvarssystem for å beskytte området rundt Marianene. Japanerne ga den militære flybasen navnet Guamu Dai Ni, som kan oversettes til Guam nummer 2. Japanernes besittelse av øya varte imidlertid ikke lenge, for den ble gjenerobret av amerikanske tropper ett år senere i 1944 og omdøpt til Agana Airfield, navnet på den nærmeste byen på øya.
Flyplassen ble hardt skadet under gjenerobringen, men ble raskt reparert av amerikanerne og ble snart base for U.S. Air Forces Seventh Air Force, som fløy Consolidated B-24 tunge bombefly fra Guam før operasjonene ble flyttet til Okinawa i 1945. Etter at bombeflyene ble flyttet til Okinawa, fortsatte Agana Airfield å bli brukt av langtrekkende Lockheed P-38 Lightnings rekognoseringsfly frem til begynnelsen av 1946.
Etter andre verdenskrigs slutt i 1945 fortsatte flyplassen å bli brukt av det amerikanske flyvåpenet som base for jagerflyforsvaret og som et knutepunkt for transport frem til 1947, da den ble overtatt av den amerikanske marinen, som fortsatte å bruke den frem til den ble endelig stengt i 1993.
En prefabrikkert Quonset-hytte fungerte som flyplassens terminalbygning i de militære årene, da bare militært personell kunne bruke flyplassen. Da den amerikanske hæren og marinen ikke lenger trengte Guam som base, ble det besluttet å utvikle flyplassen til sivil bruk, og den internasjonale flyterminalen ble åpnet i mars 1967. Bare to måneder senere kunne Guam Airport ta imot sine første internasjonale ankomster, og deretter begynte den sivile trafikken å øke. I 1967 ble kontrollen over flyplassen offisielt overført til Guams handelsdepartement, og i 1995 ble den overført til det nyopprettede Guam International Airport Authority (GIAA).
I 1982 åpnet en ny passasjerterminal, og den nåværende, større terminalen ble åpnet mellom 1996 og 1998. De første årene var det hovedsakelig charterflyvninger, og det var ikke før i 2014 at de første regulære utenlandsrutene startet med flyvninger til Shanghai Pudong Airport i Kina, operert av det store flyselskapet United Airlines.
Utviklingen av flyplassen fortsatte med lanseringen av Project Hulo, et prosjekt med et budsjett på over 165 millioner dollar som skal øke passasjerkapasiteten, øke antall sikkerhetskontroller, utvide parkeringsfasilitetene og forbedre det internasjonale ankomstområdet. Flyplassen håndterer årlig over 3,5 millioner ankomster og avganger, og dette tallet forventes å øke etter hvert som Guam International Airport fortsetter å oppgradere fasilitetene og kapasiteten.
Selv om øya Guam er et amerikansk territorium, ligger den utenfor det amerikanske tollvesenets jurisdiksjon, og alle ankommende passasjerer må gjennom en inspeksjon av Guams toll- og karantenemyndighet. Det eneste unntaket er passasjerer som skal til Honolulu på Hawaii, som er den eneste flyvningen fra Guam lufthavn til en amerikansk delstat. Disse passasjerene vil som vanlig bli behandlet av amerikansk Custom and Border Protection (CBP)-personell.
Bortsett fra denne relativt lille forskjellen er kravene til flypassasjerer som ankommer Guam lufthavn, de samme som for alle amerikanske flyplasser, og de kan deles inn i to kategorier:
USA har et Visa Waiver Program (VWP) for rundt 42 forskjellige land rundt om i verden. Det er en gjensidig ordning med land hvis borgere anses å utgjøre en lav sikkerhetstrussel. VWP-borgere trenger ikke visum for å reise inn i USA på korttidsbesøk, og til gjengjeld får amerikanske borgere visumfri adgang til deltakerlandene.
VWP-borgere må imidlertid ha søkt om og fått innvilget ESTA før de reiser til USA. ESTA, eller Electronic System for Travel Authorization, er en digital form for visum som er knyttet til passet, men som er mye enklere å skaffe seg enn et amerikansk visum. Når godkjenningen er gitt, kobles ESTA-søknadsnummeret til søkerens pass når det skannes i en amerikansk innreisehavn, enten på land eller til sjøs.
USAs nasjonale sikkerhet er streng, og det er langt fra noen formalitet å få amerikansk visum. Prosessen innebærer at man må fylle ut svært detaljerte spørreskjemaer om personlige forhold og innvandringsspørsmål, i tillegg til å fremlegge dokumentasjon. Det er lett å gjøre feil, og eventuelle feil kan ikke uten videre rettes opp og kan føre til at visumsøknaden avslås.
Innbyggere fra land som ikke kvalifiserer for VWP, har ikke noe annet valg enn å gå gjennom visumsøknadsprosedyren, ettersom det å ankomme amerikansk jord uten de riktige papirene vil føre til internering og deportasjon. Ikke-VWP-borgere må også fylle ut et tolldeklarasjonsskjema før de nærmer seg tollområdet, da dette også er et obligatorisk krav.
Uansett om du reiser med ESTA eller visum, må alle ikke-amerikanske statsborgere ha et gyldig, gyldig pass, og alle papirer må fremvises for de vakthavende toll- og grensevaktene (Customs and Border Protection, CBP ), der nyankomne også kan bli spurt kort om formålet med og varigheten av besøket.
Guam lufthavn har to terminalbygninger, men den eldste av dem, Commuter Terminal, brukes ikke lenger til å håndtere flyvninger etter at den ble leid ut i 2003.
Den første fasen av den nåværende terminalbygningen sto ferdig i 1996 og omfattet et toll- og immigrasjonsområde. I dag har terminalen tre nivåer:
Kjelleretasjen er for ankommende flyvninger og huser de nødvendige skrankene for bagasjeutlevering og tollklarering samt politistasjonen på flyplassen.
Dette er avgangsetasjen med billettluker.
En etasje opp, i tredje etasje, ligger avgangsgatene og flyplassens immigrasjonsfasiliteter.
Tidligere var det ingen skillevegg mellom ankommende og avreisende reisende, noe som var et sikkerhetsproblem både for flyplassen og de amerikanske immigrasjonsmyndighetene. Dette var ikke en tilfredsstillende (eller sikker) ordning, og etter terrorangrepene 11. september 2001 krevde amerikanske myndigheter en sikker separasjon av ankommende passasjerer. I dag brukes semi-permanente og flyttbare vegger for å dele terminalbygningen i to seksjoner, noe som har ført til en sikrere måte å holde ankommende reisende borte fra selve terminalen til de har blitt behørig screenet og kontrollert.
Guam International Airport har bare to rullebaner, men disse er i stand til å håndtere verdens største fly, inkludert Antonov An-225 Mriya. De fleste internasjonale flyvninger fra Guam går til Japan, Kina eller Filippinene, men United Airlines flyr også til Honolulu på Hawaii.
Siden Guam er en så liten øy, er det ingen togforbindelse til flyplassen. Det er bare en kort drosjetur til hovedbyen Hagåtña, eller det går lokale busser på veiene rundt flyplassen som tar besøkende til de fleste byer, landsbyer og andre destinasjoner på øya.
© 2011-2024 USA-ESTA.NO. Alle rettigheter reservert.
Vi er ikke tilknyttet noen regjering eller ambassade. Denne nettsiden gir kun informasjon om U.S. ESTA. Denne nettsiden tilbyr ingen tjenester. Denne nettsiden inneholder lenker til tredjeparts nettsteder. For ytterligere informasjon, se vår personvernerklæring.