Phoenix Sky Harbor International Airport (PHX ), som ligger bare 5 km øst for Phoenix i delstaten Arizona, er en sivil-militær flyplass og den største og mest trafikkerte i delstaten. Den rangeres konsekvent blant de ti travleste flyplassene i USA og er også ofte blant de femten beste på verdensbasis.
Kommersielt er den et operativt knutepunkt for American Airlines og et viktig senter for Southwest Airlines' nordamerikanske virksomhet, mens militæret bruker Phoenix lufthavn som senter for 161st Refuelling Wing. Den militære delen av flyplassen er en del av (men likevel adskilt fra) flyplassen og kalles Goldwater Air National Guard Base.
Flyplassen bruker IATA-koden PHX(International Air Transport Association), som ganske enkelt er en forkortelse for Phoenix.
Flyplassen ble bygget i 1928 og het først Sky Harbor, men det er ukjent hvorfor dette navnet ble valgt. Det var en av fire flyplasser som ble bygget i Phoenix-området, og den hadde bare én rullebane. Etter børskrakket i 1929 manglet eierne Scenic Airways penger og solgte flyplassen til Acme Investment Company, som igjen solgte den videre til de sivile myndighetene i Phoenix i 1935.
Selv om flere mindre flyselskaper opererte fra Phoenix, var det først i 1938, da TWA begynte å fly til San Francisco, at flyplassen ble etablert. TWA utvidet virksomheten ved flyplassen da de i 1944 begynte å fly til storbyer som Los Angeles og New York. I 1946 startet Arizona Airways også en rekke lokale flyvninger i delstaten før de fire år senere fusjonerte til Frontier Airlines og la til nye destinasjoner som Denver, El Paso og Albuquerque.
Etter at andre verdenskrig var over, begynte arbeidet med å bygge en ny terminalbygning og to nye rullebaner. Den nye terminalen åpnet sammen med et nytt kontrolltårn i 1952, men disse ble revet i 1991.
I 1957 var det rundt 42 ruteavganger daglig, og antallet økte etter hvert som Western Airlines (1958), Continental Airlines (1961) og Delta Air Lines (1969) begynte å bruke flyplassen til ruteflyvninger. En av rullebanene ble fjernet for å bygge nye terminalbygninger, og den nye Terminal 2 ble tatt i bruk i 1962. En ny terminal, Terminal 3, ble bygget i 1979, og flere flyselskaper kom til Phoenix da både Eastern Airlines og Allegheny Airlines (som snart ble til USAir) begynte å fly fra flyplassen samme år, og United Airlines kom til året etter. I 1982 sluttet også Southwest Airlines seg til den stadig voksende listen over flyselskaper som bruker PHX, samtidig som flyplassen fortsatte å utvide passasjer- og fraktkapasiteten. Etter hvert som veksten fortsatte, ble det behov for en ny terminal, Terminal 4, som ble bygget i 1990 og med sine fire avganger ble den største terminalen på PHX.
Da terminal 4 sto ferdig i 2019, fikk den navnet Barry M. Goldwater Terminal etter den tidligere senatoren i Arizona, og det ble foreslått at flyplassen også skulle bære hans navn. Forslaget falt ikke i god jord hos lokalbefolkningen, som var begeistret for Sky Harbor-navnet. På samme måte ble også navnet Phoenix International Airport avvist før man kom frem til et kompromiss der Sky Harbor-navnet kunne beholdes, og flyplassen ble til slutt Phoenix Sky Harbor International Airport.
Etter mye ombygging har Phoenix lufthavn nå to terminalbygninger. Merkelig nok heter disse Terminal 3 og Terminal 4. Dette skyldes at det tidligere var fire terminaler (nummerert fra 1 til 4), men at terminal 1 og 2 ikke lenger er i bruk. Ettersom passasjerene allerede var kjent med terminal 3 og 4, ble det besluttet at det ville være mindre forvirrende om disse beholdt sine numre i stedet for å omnummerere dem til 1 og 2.
Terminal 3 har 25 utganger og er forbundet med terminal 4 via PHX Sky Train.
Denne terminalen har 92 gater og brukes til internasjonale passasjerer uten forhåndsklarering.
Det er tre parallelle rullebaner på PHX, som dekker et område på nesten 3 400 mål. Lufttrafikkontrolltårnet (ATC), som først ble tatt i bruk i 2007, er 326 fot høyt og er et av de høyeste i Nord-Amerika.
For å komme seg mellom terminalene på PHX bruker man et automatisk transportmiddel, PHX Sky Train. Denne gratis tjenesten går mellom 44th Street og Washington Light Rail-stasjonen og East Economy Parking, samt gjennom og mellom de to terminalene.
Uansett hvilken amerikansk flyplass eller havn en internasjonal reisende kommer inn i USA fra, er det alltid nødvendig å ha de riktige papirene og bli kontrollert i immigrasjons- og tollkontrollen. Alle ikke-amerikanske statsborgere må fremvise enten et ESTA-godkjent pass med et tilknyttet søknadsnummer eller et gyldig amerikansk visum for å kunne reise inn i USA, og hvilken av delene som kreves, avhenger av hvilket land passet man reiser med, kommer fra. Det finnes to kategorier, ESTA-reisende og visumreisende.
Electronic System for Travel Authorization(ESTA) er påkrevd for reisende fra et av de 42 landene på den amerikanskeVWP-listen (Visa Waiver Program). Innbyggere fra disse landene må ha søkt om og mottatt en ESTA, som i utgangspunktet er en bakgrunnssjekk, og som er elektronisk knyttet til passet og kan ses av amerikanske immigrasjonsmyndigheter ved ankomst til USA.
Dette er et gammeldags papirdokument som må følge med innehaverens pass. Det må søkes om amerikansk visum ved en amerikansk ambassade (eller et utpekt byrå) i det landet passinnehaveren reiser fra. Dette er en langt mer komplisert prosedyre. Dette er en langt mer komplisert prosedyre enn å søke om ESTA, og det er tilrådelig og ofte nødvendig å få profesjonell hjelp til å fylle ut skjemaer og sette sammen dokumenter.
Pass, visum og all relevant dokumentasjon vil bli kontrollert av ansatte i U.S. Customs and Border Protection(CPB). Når du har passert immigrasjonskontrollen, er neste trinn å gå til bagasjeutleveringen og hente eventuell bagasje. Her må du stille deg i en amerikansk tollkø der vesker og håndbagasje kan bli åpnet og gjennomsøkt, og det kan bli stilt spørsmål om innholdet i bagasjen. Reisende med amerikansk visum må også fremvise et utfylt tolldeklarasjonsskjema, som vanligvis fylles ut før landing.
Når de internasjonale passasjerene har vært gjennom immigrasjons- og tollkontrollene, kan de gå ut i ankomstområdet hvor de kan ta videre forbindelser eller finne transport til Phoenix og videre.
Ettersom Phoenix sentrum bare ligger noen få kilometer fra flyplassen, er taxi et rimelig (og rikelig) alternativ for å komme seg til og fra PHX. Reisende er imidlertid ikke begrenset til drosjer og biler.
Valley Metro rute 13 går fra Phoenix Greyhound-stasjonen og har endestasjon nær terminal 3.
Rute 44 går til 44th Street Sky Train Station, hvor flyplassens skyttelbuss tar de reisende til flyplassens terminalbygninger.
Det er ingen direkte togforbindelse til Phoenix lufthavn, og passasjerer som ønsker å komme seg til andre destinasjoner enn Phoenix, kan benytte seg av en rekke shuttletjenester (bil og minibuss) som kjører til en rekke destinasjoner i Arizona mot en avtalt avgift.
© 2011-2024 USA-ESTA.NO. Alle rettigheter reservert.
Vi er ikke tilknyttet noen regjering eller ambassade. Denne nettsiden gir kun informasjon om U.S. ESTA. Denne nettsiden tilbyr ingen tjenester. Denne nettsiden inneholder lenker til tredjeparts nettsteder. For ytterligere informasjon, se vår personvernerklæring.