Dallas/Forth Worth International Airport ( DFW), ofte referert til som DFW Airport, er den største flyplassen som ikke bare betjener Dallas-Fort Worth-området, men også hele Nord-Texas. Flyplassen er det største knutepunktet for American Airlines og ligger på tredjeplass i verden når det gjelder antall flybevegelser, og på andreplass når det gjelder antall passasjerer.
DFW ligger midtveis mellom Dallas og Fort Worth og har et areal på over 17 000 hektar, noe som gjør den større enn hele Manhattan Island i New York og til USAs nest største flyplass etter Denver International.
Flyplassen og det omkringliggende arealet regnes som stort nok til å ha fått sitt eget amerikanske postnummer, og den har eget postkontor, eget politi, brannvesen og helsetjenester.
Dallas/Fort Worth Airport har i dag flyvninger til 260 destinasjoner over hele verden og brukes av 28 flyselskaper.
Allerede før Dallas åpnet sin egen flyplass, foreslo bystyret et samarbeid med nabobyen Fort Worth om å bygge en flyplass som skulle betjene begge byene. Dette forslaget ble avslått av Fort Worths myndigheter i 1927, og resultatet ble at hver by bygde sin egen flyplass, som fikk navnene Love Field, seks miles fra Dallas, og Meacham Field, som ligger fem miles nord for Fort Worth.
I 1940 ble det igjen foreslått å bygge en felles flyplass i nærheten av Arlington, men nok en gang var myndighetene i Dallas og Fort Worth uenige, og planen ble skrinlagt i 1942. Etter andre verdenskrig ble en ny flyplass bygget av myndighetene i Forth Worth og fikk navnet Amon Carter Field. I 1953 ble all virksomhet overført fra Meacham Field til Amon Carter Field, som lå bare 12 miles fra Dallas Love Field. I 1960 ble flyplassen omdøpt til Greater Southwest International Airport, men navneskiftet ga ikke det kommersielle oppsvinget man hadde håpet på, ettersom Greater Southwest Airport bare mottok 1 % av all flytrafikk i Texas, mens flyplassen nær Dallas mottok nesten 50 %.
Tanken om en felles flyplass dukket opp igjen på sekstitallet etter hvert som trafikken på Greater Southwest gikk ned, og Love Field slet med å takle kravene som ble stilt til den. Det ble holdt en avstemning, og Dallas og Forth Worth ble enige om et egnet sted for en ny flyplass som skulle bygges halvveis mellom de to byene.
Den nye tomten ble kjøpt i 1966, og byggearbeidene startet i 1969. Den nye flyplassen fikk det foreløpige navnet North Texas Regional Airport, og den offisielle åpningen fant sted i september 1973. Da den kommersielle flytrafikken startet i 1974, hadde flyplassen gjennomgått en ny navneendring og het nå Dallas/Fort Worth Regional Airport. Det nåværende navnet Dallas/Fort Worth International Airport kom ikke før i 1995, og da fikk flyplassen IATA-koden DFW (International Air Transport Association).
Dallas/Fort Worth lufthavn har fem terminaler, merket A til E, der terminal D er utenlandsterminalen. Terminal A, B, C og E er halvsirkelformede med parkeringsområder innenfor halvsirkelens armer. Terminal D er unntaket, da den danner et rektangel, men også her ligger parkeringsområdet innenfor rektangelets armer.
International Parkway deler flyplassen i to med terminal A, C og E på østsiden av veien og terminal B, D og et stort parkeringsområde på vestsiden.
Terminal A og B ligger rett overfor hverandre og er forbundet med en gangvei, og det samme gjelder terminal C og D. Terminal E ligger imidlertid for seg selv og er ikke forbundet med noen av de andre terminalene med en gangvei.
Terminal A er delt inn i to områder: Øst og Vest. Begge områdene har innsjekkings- og bagasjeutleveringsfasiliteter og er American Airlines' hoveddomene.
Terminal B er forbeholdt American Eagle (en regional avdeling av American Airlines).
American Airlines opererer også fra terminal C.
Dette er den viktigste internasjonale terminalen og brukes av mange av verdens største flyselskaper.
De fleste amerikanske og kanadiske flyselskapene bruker terminal E, inkludert Delta, JetBlue, Air Canada og Alaska Airlines.
Det er mulig å ta seg rundt på flyplassen til fots, men avstandene kan være lange og tidkrevende. Dallas/Fort Worth har imidlertid et utmerket SkyLink-tog som gjør at man slipper å gå til fots.
SkyLink er et automatisk persontransportsystem som opererer på flysiden innenfor sikkerhetsområdet. Systemet har forbindelse til alle de fem terminalene og bruker ca. 18 minutter på en hel runde rundt flyplassen, mens den største avstanden mellom to terminaler tar ca. 9 minutter. SkyLink-tjenestene kan bli kansellert eller innstilt i dårlig vær, ettersom de går utendørs mellom terminalene.
Selv om terminal D er anerkjent som den internasjonale terminalen på Dallas/Fort Worth, er det ikke den eneste terminalen som betjener internasjonale ankomster og avganger, som det fremgår av følgende guide:
Air France, American Airlines,
American Eagle (American Airlines)
American Airlines
Emirates, Qatar Airways, British Airways, AeroMexico Airlines, Volaris Airlines, Interjet, Japan Airlines, Viva Aerobus, American Airlines, Avianca Airlines, Sun Country Airlines, Korean Air, Qantas, Lufthansa
JetBlue, Spirit Airlines, Delta Airlines, American Airlines, Frontier Airlines, Air Canada, United Airlines, Alaska Airlines
Uansett hvilken terminal ikke-amerikanske besøkende ankommer, vil de bli sendt gjennom sikkerhetsområdet til immigrasjons- og tollkontrollen.
Dallas/Forth Worth International Airport er kjent for å ha flere kontrollpunkter enn andre store flyplasser, og det er flere sikkerhetskontroller i hver av terminalene. Regelmessige besøkende til USA kan benytte seg av Global Entry, som er utviklet for å fremskynde tollkontrollen etter internasjonale reiser.
Global Entry-programmet, som drives av Customs and Border Protection (CPB), er åpent for amerikanske statsborgere, personer med permanent oppholdstillatelse og statsborgere fra en liste over land som omfatter de europeiske landene Tyskland, Nederland, Sveits og Storbritannia. Etter å ha bestått et intervju og en bakgrunnssjekk kan medlemmer av Global Entry-programmet benytte Global Entry-tollkioskene på mange av de største amerikanske flyplassene, inkludert Dallas/Fort Worth. Global Entry-medlemmer kan unngå køer ved å bruke en av kioskene som bruker ansiktsgjenkjenning eller programvare som matcher fingeravtrykk for å klarere medlemmet for innreise til USA.
Uansett om en besøkende utlending er medlem av Global Entry-programmet eller ikke, må han eller hun ha et gyldig pass som er ESTA-godkjent. ESTA står for Electronic System for Travel Authorization (elektronisk system for reisetillatelse) og erstatter det gamle papirvisumsystemet, og er tilgjengelig for borgere fra land som er med i Visa Waiver Program (VWP).
Ved hjelp av et detaljert spørreskjema, etterfulgt av en grundig bakgrunnssjekk, avgjør systemet om en søker skal innvilges ESTA og dermed få innreise til USA eller ikke. Når ESTA er innvilget, kobles ESTA elektronisk til søkerens pass og vises under innreisekontrollen. Det er viktig å merke seg at selv om ESTA er et obligatorisk krav, garanterer det ikke rett til innreise, ettersom den endelige avgjørelsen ligger hos CBP-agenten på vakt.
Som på alle større amerikanske flyplasser finnes det flere alternativer for å komme seg til og fra Dallas/Fort Worth International.
Dallas Area Rapid Transit (DART) rute 230 kjører mellom flyplassen og Dallas sentrum, mens TRE Link-busser kjører fra både Dallas og Fort Worth til DFW.
Dallas/Fort Worth lufthavn betjenes av tre togselskaper.
DART Orange Line går sju dager i uken fra Dallas sentrum til terminal A.
TEXRail kjører et pendlertog fra Fort Worth til terminal B.
Trinity Railway Express går fra DFW Airport Station og betjener både Dallas og Fort Worth.
Det finnes mange drosjer i Dallas/Fort Worth, og det samme gjelder de vanlige bilutleiefirmaene. Reisetiden med bil til både Dallas og Fort Worth er ca. 25 minutter, ettersom de to byene ligger nesten like langt fra flyplassen.
© 2011-2024 USA-ESTA.NO. Alle rettigheter reservert.
Vi er ikke tilknyttet noen regjering eller ambassade. Denne nettsiden gir kun informasjon om U.S. ESTA. Denne nettsiden tilbyr ingen tjenester. Denne nettsiden inneholder lenker til tredjeparts nettsteder. For ytterligere informasjon, se vår personvernerklæring.